WUXIA BETYR
Wuxia (wo-shi-a) er et reisende begrep. Det stammer opprinnelig fra en kinesisk litterær sjanger med århundrelange tradisjoner. I wuxia-fortellingene møter vi en ensom helt, kyndig i stridskunst, som kjemper for det gode i en verden preget av ondskap og vold.
Sjangeren ble betraktet som subversiv under både Mingdynastiet og Qingdynastiet, og var i lange perioder forbudt. Likevel overlevde den — først i litteraturen, og senere i kinesisk film, hvor wuxia dukket opp allerede i stumfilmens tidlige år.
Navnet bærer med seg en dobbelthet: på den ene siden det spektakulære og actionfylte, på den andre siden en dypere moralsk kjerne om individuell rettferdighet og motstand mot undertrykkelse. Det er i denne ånden WUXIA-tidsskriftet har tatt sitt navn — som en plattform for kritisk og uavhengig filmformidling.
Ordet wuxia rommer mer enn bare en sjangerbetegnelse. Det peker mot en hel fortellertradisjon der kampsport og etikk flettes sammen i historier om rettferd og hevn. I wuxia-verkene er den ensomme krigeren ofte en marginalisert skikkelse som trosser systemet og kjemper for de svake. Denne grunnfortellingen har vist seg å være usedvanlig smidig på tvers av medier. Fra de illustrerte bøkenes sider til kinosalenes lerret har wuxia tilpasset seg nye uttrykksformer uten å miste kjernen. Det er denne evnen til fornyelse som gjør wuxia til et levende begrep, stadig i bevegelse mellom fortid og nåtid.
Wuxia-sjangerens reise fra Kina til et globalt publikum har åpnet for nye fortolkninger og krysspollinering med andre filmtradisjoner. Elementer fra wuxia kan i dag gjenfinnes i alt fra vestlig actionkino til eksperimentell videokunst, der den karakteristiske flyten mellom kamp og dans inspirerer nye generasjoner filmskapere. Samtidig har sjangerens røtter i kinesisk historie og filosofi gitt den en dybde som få andre actionorienterte sjangere kan matche. For norske kinogjengere representerer wuxia ofte en inngangsport til fortellinger som utfordrer vestlige konvensjoner for helteskikkelser og moralske landskap. Denne kulturelle utvekslingen beriker forståelsen av hva action og fortelling kan være.