WUXIA

Main Menu

Gå til innhold
  • forside
  • OM – ABOUT
    • OM WUXIA
    • WUXIA BETYR
    • UTSALGSSTEDER
  • ABONNEMENT
  • KONTAKT
  • Wuxia anbefaler
  • ARKIV
    • Nr 1/12 Film & kritikk
      • Kritikerenquete
    • Nr 1/13 Film & kapital
      • The Accumulation of Rage: The cinematic explorations – and some letters – of Sylvain George
      • En nødrakett for norsk filmkultur
      • Å se film med kroppen
      • Ekstraordinære kropper og kroppslige økonomier
      • Piratenquete
      • wuxia anbefaler!
    • Nr 2/13 Chris Marker
      • Mangfoldsenquete
      • Reisen til minnenes land – eller 12 punkter om et filmatisk slektskap
      • wuxia anbefaler!
    • Nr 1-2 /14 Hybridfilm
      • Rural angst: Deliverance og det brutale møde med det post-industrielle Amerikas efterladenskaber
      • Anbefalinger fra Tribeca Film Festival
      • wuxia anbefaler!
    • Nr 3-4 /14 Manifester
      • Vel bevart videokunst
      • Bokanmeldelse: The Wire
      • Enquete
      • Tilsvar på bokanmeldelse
      • WUXIA ANBEFALER
    • Nr 1-2/15 Blikk, begjær og politikk
      • Relevansens anatomi
      • wuxia anbefaler
    • Nr 3-4/15 Film & kuratering
      • Enquête: Hva er en filmkurator?
      • Wuxia anbefaler
    • Nr 1-2/16
      • Om den norske kinoopplevelsen: fortid, fremtid og forutsett nedgangstid
      • Tilfellet Larry Cohen: En pop art-gore master
      • Anbefaling: Die geträumten (2016)
      • Wuxia anbefaler
    • 3–4/2016
      • Emil Leth Meilvang anbefaler: O Ornitólogo (2016)
    • Nr 1–2/17
      • Kritikeren fra hjørnesofaen – om behovet for en ny tv-kritikk
    • Nr 3–4/17 Skrekkfilm
    • Nr 1–2/18 Iransk film

Emil Leth Meilvang anbefaler: O Ornitólogo (2016)

juni 12, 2017 · by wuxia · in Wuxia 3/4 2016. ·

 

 

 

 

 

 

 

Det virker banalt, men er ikke det: Det er frigjørende å se på frigjorte former. Der er en foredlende, svakt vibrerende kvalitet ved å se på filmer som er ubestemmelige, helt uforutsigbare og nesten umulig å tolke; å bli transportert til det grenseløse. Denne milde og frydefulle beruselse av en radikalt åpen poetikk omgir den siste filmen fra portugisiske João Pedro Rodrigues, O Ornitólogo (The Ornithologist). Filmen er også selv beruset av sin egen ekspansive billedlyst.

Interessen for fuglekikking er noe jeg har med meg fra barnsben av, og med en gnistrende forkjærlighet for alt portugisisk (særlig portugisisk film), er jeg ikke en direkte objektiv kritiker. Men at O Ornitólogo er et morsomt, idérikt, virkelig overrumplende, bergtagende og dypt kuriøst verk kan kanskje tydeliggjøres med en hurtig handlingsoppsummering (attention, spoilers!). Vi møter: en grådig fuglekikker, to halvsadistiske, kinesiske pilgrimmer, en rituell kult som prater med en utdødd portugisisk dialekt, tre toppløse amasoner. Scenen er et kupert, nordportugisisk villniss. Men fremfor alt, så ser vi det meste gjennom fuglenes øyne. Det virker kanskje litt kitsch og en tanke overgjort. Men det er det ikke. Snarere er det ofte ubegripelig vakkert, rørende og noen ganger smertefullt. Det skyldes nettopp Rodrigues sin åpne, frittsvevende form.

Dette vil ikke si at João Pedro Rodrigues’ siste film er puristisk, uthugget av rent, singulært stoff. Snarere er den egenrådig i sin blandingsform, i sin idiosynkratiske sammensmelting av cinematiske verdenssyn og stilarter. Det er iøyenfallende: junglemystikken fra Apichatpong Weerasethakul, homoerotikken fra Alain Guiraudie, psyko-etnografien fra Ben Rivers, den komiske absurdismen fra landsmennene Gabriel Abrantes og Miguel Gomes, overlevelseskampen fra Lisandro Alonso. Men også: sjangerkoder fra amerikansk western, fra villfarelsesfortellinger i urskogen og fra religiøse fabler, som alle bakes inn i Rodrigues sin eiendommelige tankeverden.

Denne tankeverden insisterer stort sett på å ikke sette grenser for spekulasjonen eller tankens villeste himmelflukt. Ja, kanskje får Rodrigues meg til å tenke noe så relativt bisart som at filmkritikeren bedriver visuell fugletitting. Man artsbestemmer bilder. Flyktige, mønstre i bevegelse, former og farger; jeg registrerer, kategoriserer, sammenligner. Noen ganger blir jeg oppslukt og fanget i øyeblikket. Plutseligt dukker det opp et sjeldent eksemplar. Et bilde, en flokk av bilder, som man enda ikke kjente eller trodde fantes. Det er ikke så viktig om denne tanken er virksom eller rettvisende. Det viktige er at den er løfterik, og at Rodrigues åpner for et rom som er så selsomt at jeg overhodet kan begynne å få den slags tanker.

 

Share this:

  • Twitter
  • Facebook

Lik dette:

Liker Laster...

Relatert

Stikkord: João Pedro Rodrigues, O Ornitólogo, Ornitologen

Innleggsnavigasjon

← Skeive militærrom
Nytt nummer ute nå: Wuxia 1–2/2017 →
  • NR 3-4 2018 FRI KRITIKK
  • Nr 1–2/18 Iransk film
  • Nr 3–4/17 Skrekkfilm
  • 1–2 2017
    • Kritikeren fra hjørnesofaen – om behovet for en ny tv-kritikk
  • 3–4/2016
    • Emil Leth Meilvang anbefaler: O Ornitólogo (2016)
  • 1–2 2016
    • Om den norske kinoopplevelsen: fortid, fremtid og forutsett nedgangstid
    • Tilfellet Larry Cohen: En pop art-gore master
    • Anbefaling: Die geträumten (2016)
    • Wuxia anbefaler
  • 3-4 2015 Film & kuratering
    • Enquête: Hva er en filmkurator?
    • Wuxia anbefaler
  • 1-2 2015 Blikk, begjær og politikk
    • Relevansens anatomi
    • wuxia anbefaler
  • 3-4 2014 Manifester
    • Vel bevart videokunst
    • Bokanmeldelse: The Wire
    • Enquete
    • Tilsvar på bokanmeldelse
    • WUXIA ANBEFALER
  • 1-2 2014 Hybridfilm
    • Rural angst: Deliverance og det brutale møde med det post-industrielle Amerikas efterladenskaber
    • Anbefalinger fra Tribeca Film Festival
    • wuxia anbefaler!
  • 2 2013 Chris Marker
    • Mangfoldsenquete
    • Reisen til minnenes land – eller 12 punkter om et filmatisk slektskap
    • wuxia anbefaler!
  • 1 2013 Film & kapital
    • The Accumulation of Rage: The cinematic explorations – and some letters – of Sylvain George
    • Ekstraordinære kropper og kroppslige økonomier
    • Å se film med kroppen
    • En nødrakett for norsk filmkultur
    • Piratenquete
    • wuxia anbefaler
  • 1 2012 Film & kritikk
    • Kritikerenquete

Wuxia er et norsk tidsskrift for filmkultur og en plattform for diskusjoner og filmvisninger.

Wuxia samarbeider med Morgenbladets Portalen.

Følg oss

  • Facebook
  • Twitter

Siste tweets

  • RT @husetskino: Vil du vite hva som skjer på Kunstnernes Hus Kino? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev! kunstnerneshus.no/kino/ https://t… 3 years ago
  • RT @Morgenbladet: Hva skal vi gjøre i kinosalene i fremtiden? Aksel Kielland jakter på svar i LA og Portland for tidskriftet #Wuxia. https:… 4 years ago
  • RT @KK_kultur: Kinosal på Kunstnernes Hus til 3,5 millioner kroner kan forbli ubrukt fordi Oslo kommune ikke vil gi driftsstøtte. https://t… 4 years ago
Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.
Avbryt
Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
To find out more, including how to control cookies, see here: Infokapselsretningslinjer
%d bloggere like this: