Enquete: Hva kan vi forvente av filmmeldingen?

Regjeringens nye filmmelding er like rundt hjørnet. I påvente av denne har mange uttrykt bekymring for hvordan fremtiden vil se ut for norsk film, filmfestivaler, filmklubber, og tidsskrifter. I det hele tatt: hvor er norsk filmkultur på vei, og hvem skal sørge for å kanalisere de riktige ressursene til den?

Vi har spurt et knippe sentrale aktører innen bransje og akademia om hva de forventer fra filmmeldingen, hva de håper vil stå der, og hvilken nytteverdi et slikt dokument egentlig har.

Louder Than Bombs av Joachim Trier. Foto/Copyright: Jacob Ihre, Motlys AS

Fra Louder Than Bombs av Joachim Trier. Foto/Copyright: Jacob Ihre, Motlys AS

Anne Gjelsvik, professor i filmvitenskap ved NTNU

Hva tror du vi kan forvente av den kommende filmmeldingen?

Jeg har ikke høye forhåpninger, for jeg synes ikke den nåværende regjeringen har gitt norsk film mye å håpe eller vente på så langt. Jeg forventer en filmmelding som er mindre konkret og som har mindre hårete mål enn Veiviseren. Regjeringen kommer til å ønske seg færre norske filmer i året, og de kommer til å gå bort fra et definert likestillingsmål i filmpolitikken.

Den varslede endringen i etterhåndsstøtten kommer nok også, men jeg håper at grensen settes lavere enn 35 000 solgte billetter.

Hvilke mål og visjoner synes du den burde inneholde?

Jeg synes filmmeldingen bør ha ambisiøse mål for produksjon, distribusjon og formidling av norsk film, hjemme og ute. Jeg er ikke minst opptatt av at filmformidlingen og filmarkivering bør tenkes inn, finansieres og sikres. Hvordan skal vi kunne se film etter at de er ferdig på kino og dvd-formatet forsvinner?

Norsk film har blitt nesten utrolig mye bedre de årene jeg har fulgt norsk film profesjonelt, men jeg er bekymret for hva som vil skje med dette dersom man ikke gir det offentlige støtteapparatet like gode vilkår som de siste årene. Jeg håper på en filmmelding som har kvalitet, kunst og kultur som mål, og ikke bare kommers. Film bør, gjennom filmmeldingene, synliggjøres som kulturuttrykk på linje med for eksempel litteratur.

Har filmmeldingene nytteverdi for norsk filmkunst?

Filmmeldingene har tradisjonelt hatt stor betydning for virkemidlene og støtteordningene i norsk film, og særlig direkte inn mot omfang og profil på norsk langfilmproduksjon.

Verden venter (Mariken Halle, 2014)

Verden venter (Mariken Halle, 2014)

Mariken Halle, filmskaper

Hva tror du vi kan forvente av den kommende filmmeldingen?

Jeg vet ikke.

Hvilke mål og visjoner synes du den burde inneholde?

Den bør inneholde tanker om hvilken rolle filmen/bevegelige bilder kan ha i vår tid i vårt land. Jeg likte godt Marie Varmillards manifest som sto i Wuxia ¾-14. Hun skriver blant annet: «Et resultatorientert samfunn bør først og fremst gjenoppdage verdien av subjektive representasjoner av verden, og overbevise seg selv om at disse representasjonene etter hvert vil endre vår måte å være i verden på.»

Det syns jeg er fint å tenke på. Det kan ikke bli for mange subjektive blikk på verden. Egentlig er det ikke en konkurranse (selv om det ofte oppleves sånn i filmbransjen). Verden blir tryggere jo flere som titter og utrykker seg gjennom sitt eget blikk.

Disse samtalene syns jeg man sjelden kommer til når filmpolitikk diskuteres. Ord som mangfold nevnes, men ofte mer som noe «man burde si». Jeg tror det trygge og fantastiske med mangfold egentlig er i alles interesse. Vi liker å forstå en annen bedre, for i det ligger muligheten for at den andre forstår oss bedre.

Det at insentivordningen fremstilles som hovedutfordringen i norsk film speiler hvilken plasse økonomien har.

Man fremstiller det som at mennesker ikke kan velge lenger, at vi er nødt til å bruke den billigste arbeidskraften vi kan finne og at vi er nødt til å gjøre som andre land og gi skattelette. Vi må ha tiltro til at mennesker kan velge ut fra andre verdier enn inntjening på samme måte som vi hadde tiltro til andre verdier da biblioteket, NRK og kunstnerstipender ble til. Disse andre verdiene er noe av det vakreste med Norge som det er utrolig viktig å ta vare på og verne om.

Har filmmeldingene nytteverdi for norsk filmkunst?

Jeg håper det.

Filmens vidunderlige...2

Johanne Kielland Servoll, ph.d. i medievitenskap

Hva tror du vi kan forvente av den kommende filmmeldingen?

Jeg tror det blir flere kutt i de statlige tilskuddene til filmproduksjon og at det forventes mer privat kapital inn i produksjonen. Men jeg frykter at filmkulturelle institusjoner som driver med filmformidling og filmforskning vil rammes hardere. Jeg frykter at filmfestivaler, filmklubber, filmformidling (tidsskrifter) etc. som ikke har økonomisk bærekraft blir sett på som utgiftsposter i stedet for å bli sett på som investeringer.

Hvilke mål og visjoner synes du den burde inneholde?

Den nye filmmeldingen burde inneholde en visjon for filmkulturen som er helhetlig. Film som kultur og film som næring er ikke motsetninger, men forutsetter hverandre. En helhetlig filmpolitikk omfatter også forskning på film som kommer både filmpolitikere, filmskapere, filmkritikere og filmpublikum til gode.

Har filmmeldingene nytteverdi for norsk filmkunst?

Ja, hvis filmkunsten blir sett på som nyttig i filmmeldingen. Men spørsmålet er rart stilt. Den kan ha nytteverdi som provokasjon også.

Stig Andersen, produsent og regissør i Indiefilm

Hva tror du vi kan forvente av den kommende filmmeldingen?

Sterkere fokus på privat finansiering. Styrking av regionale sentra på bekostning av NFI. Prioritering av mer publikumsvennelige filmer og dermed svakere konsulentordning. Ikke nødvendigvis så sterk reduksjon av statlig tildeling i denne omgang, men forvarsel gjennom punktene ovenfor at det blir en kursendring.

Hvilke mål og visjoner synes du den burde inneholde?

Målsetting om tydeligere distinksjon mellom sjangrene slik at smal film og dokumentar ikke overkjøres av filmer som frir til publikum. Visjoner og tanker rundt distribusjon vil i fremtiden bli meget viktig og jeg håper på innspill her.

Har filmmeldingene nytteverdi for norsk filmkunst?

En filmmeldings nytteverdi er helt avhengig av i hvilken grad den kan stimulere bredde og kvalitet for norsk film.

Veiviseren (1987) av Nils Gaup. Foto: Filmkameratene

Veiviseren (1987) av Nils Gaup. Foto: Filmkameratene

Ove Solum, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hva tror du vi kan forvente av den kommende filmmeldingen?

Man må forvente at den nye filmmeldingen ikke annonserer radikale endringer i et filmstøttesystem som historisk sett er det beste vi har hatt. Et system som gir et utvalg filmskapere større muligheter til å bli sikret kontinuitet lik pakkefinansieringen bør også opprettholdes.

Hvilke mål og visjoner synes du den burde inneholde?

Den nye utfordringen ligger i å kompensere for Film&Kinos svekkede inntekter som følge av dalende dvd-salg. Viktige filmkulturelle tiltak knyttet til filmfestivaler og opprettholdelse av filmklubbvirksomhetene står dermed i fare for å miste basal økonomisk støtte. Her behøves nye løsninger.

Har filmmeldingene nytteverdi for norsk filmkunst?

Filmpolitikken som kommer til uttrykk gjennom filmmeldingene virker inn på produksjonsselskapenes muligheter og prioriteringer. I et land der filmproduksjon er såvidt avhengig av offentlig støtte er det klart at slike meldinger er viktig.

Advertisements