22/10/13: Lansering & filmvisning på cinemateket

«Paris er denne byen en gjerne skulle ankomme uten erindring, og hvor en skulle vende tilbake etter lengre tid, for å se om en fremdeles kan åpne de samme låsene med de samme nøklene, om det er det samme forhold mellom lys og tåke, mellom goldhet og ømhet, om det fremdeles er en ugle som tuter i skumringen, en katt somstreifer om på en øy, og om man omtaler byen ved slike allegoriske navn som Nådens Dal (Val-de-Grâce), Den Gylne Port (Porte Dorée), Morgengry (Point du Jour).»

WUXIA 02 / 2013
Er sendt til trykkeriet, og vi serfrem til å lansere det nye nummeret med fokus på Chris Marker med visning av filmen Skjønne mai (Le Joli Mai, Chris Marker & Pierre Lhomme, 1963). Teksten ovenfor er fra oversettelsen av filmens kommentarer og intervjuer – og den nyrestaurerte versjonen har gått sin seiersgang siden nypremierern på Cannesfestivalen i vår. Nå har vi hentet den til Oslo, i samarbeid med Cinemateket.

OM SKJØNNE MAI:
Hva kan fortiden si om fremtiden? Og hva vil fremtiden si om fortiden? Disse spørsmålene står sentralt i Skjønne mai (1963), Chris Marker og Pierre Lhommes svar på frigjøringskrigen i Algerie, og fredsvåren som fulgte i Frankrike i 1962. Skjønne mai er en politisk meditasjon over forholdet mellom individ og samfunn fra et sosialistisk ståsted, og regnes som et springbrett for den militante filmbølgen som oppstod med 1968-generasjonen.

Med fremtidens publikummere i tankene, ønsket Chris Marker og Pierre Lhomme å lage et tidsdokument fra denne urolige perioden i landets historie. For tittelen på filmen er ironisk, da den «skjønne måneden» var preget av uro, vold og opptøyer. Dette vises i intervjuer med fagforeningsrepresentanter som har ofret alt for å delta i klassekampen, via algeriske arbeidere som har møtt den franske hverdagsrasismen, til indifferente storbybeboere. Alle blir de bedt om å reflektere over hvorvidt de er lykkelige, og om de bærer på fremtidshåp og -drømmer. Filmskaperne virker først og fremst fokusert på å finne frem til den sosiale samvittigheten til de ulike individene i byen, med utgangspunkt i aktuelle hendelser: krig, streik, og sosial urett. Men det er tydelig at minnene fra krigen kaster en skygge over Paris, og at befolkningen, med få unntak, ikke helt tør tro på en bedre fremtid.

Skjønne mai finnes i dag i minst tre ulike versjoner, men versjonen som vi viser er nærmest ambisjonen Marker og Lhomme hadde med materialet. Filmen er nyrestaurert og klippet under oppsyn av Lhomme, fra 55 timer med utgangsmateriale. I det nyeste nummeret av wuxia, som har en temadel viet Chris Marker, finnes også en komplett oversettelse av intervjuene i filmen. Visningen den 22. oktober er et samarbeid mellom wuxia og Cinemateket.

Advertisements